mandag 15. juni 2009

Sykdom og mot...

Nå føler jeg meg dårlig av meg selv. Hvorfor gå rundt å skjule seg selv fordi man ikke vil at andre skal vite at du er syk? Det er så mange som har det fælt, og i kveld har jeg sittet og lest bloggen til 18 år gamle Fredrik Stave, som døde på UNN av kreft. En historie som setter ALT i perspektiv! At et menneske kan se døden i øyet og alikevel spøke, le og vise så mye kjærlighet! Det er vanskelig å forstå, og det er ikke alle som har så lett for å være åpen med seg selv og andre. Det må ligge i en... Man kan ikke bare en dag stå opp av sengen og si til seg selv "Fra i dag skal jeg være åpen".

Et annet prakteksemplar i denne sammenheng er min venn, Stig Åge! Et HELT fantastisk menneske som spøker og er glad dagen lang. Har aldri sett han irritert en gang, og dette til tross for at han sitter i rullestol og er lam fra halsen og ned. Jeg mener... Jeg har ikke ord for det! Et HELT fantastisk menneske!!

Jeg er på den andre siden av skala'n. Folk vet at jeg er syk og går på medisiner, for jeg har vært fult/50%/ aktivt sykemeldt nå siden februar. Jeg er litt som vinglepetter. Den ene dagen vil jeg bare rope ut, og neste dag vil jeg gjemme meg i et hjørne med et teppe over meg. Det er faktisk sånn at jeg kan tenke en morgen at NÅ skulle alle få vite. Når jeg så kommer på jobb, så er "tilstanden" en helt annen. Jeg er jo ikke syk som i at jeg kan dø, og derfor litt teit å lage oppstyr. Det er faktisk litt tabu å være meg...

Uansett... Les bloggen til Fredrik her: http://www.fredrikstave.blogspot.com/
Jeg anbefaler at dere leser hele, for å se hvordan et menneskets liv, eller DAG omså, kan forandre seg.

Tenk på de rundt deg... Ofte vet man ikke om ens beste venn er frisk eller ikke. Det er lov å bekymre seg...

Ingen kommentarer: