En tøff dag

Oppdateringen siden forrige innlegg må jo da være fra turen over sundet. Det starta med at Mirizakk ikke ville inn i hengern, så det ga vi opp etter kort tid, og tok Lillegutt inn først. Deretter skulle vi ha inn Mirizakk igjen... Denne gangen med krysstau. Joda! Han gikk inn og alt virket meget lovende. Helt til bilen begynte å bevege seg! Da fikk Mirizakk helt spasmer, men vi var nødt å kjøre for å rekke ferga. Hadde vi ikke rukket ferga, så måtte vi tatt de ut igjen og inn når neste ferge gikk. Det ville blitt enda mer stress... Dermed kjørte vi da; Roy med henger først, og jeg og Kevin etter. Jeg kunne se og høre panikken i hengern foran oss. Jeg ble helt fra meg, og tårene begynte å renne. Mens jeg satt der, fant jeg ut at jeg ikke ville se han før vi var fremme... Jeg ville ikke se hvor ille han hadde det. DEN tanken slo jeg fort fra meg, og det snille fergemannskapet lot meg stå lamme gutten min på fergeturen over. Jeg sto å prata med han, klødde han og ga han brød. I panikken mens han spiste brød, tok han handa mi i tugga, noe som medførte en oppskrapa finger. Bagatell! Han biter ikke!! Det var et uhell.
Mens jeg stod sammen med han på ferga svetta han HELT villt mye. Det rant av han, til og med i ansiktet. Jeg hadde vondt i mor-hjertet mitt, men visste at det ikke var lenge igjen (Selv om det virka som om klokka stod stille). Når fergeturen var over, så skulle vi da kjøre, og jeg kunne se hengern bevege seg, og at han la seg mot veggen som om han mista kraft i beina. Da begynte tårene og presse på altså!! I løpet av fergeturen bestemte jeg meg igjen for at jeg ikke ville se han etter at vi kjørte, og ikke før han stod med alle beina fint planta på bakken. DEN tanken endra seg også fort, og jeg ville ta han ut selv.
Når han kom ut av hengern var det tynne dekkenet han hadde over seg SØKK vått, og det rant av hele hesten. Vi oppdaget også at han hadde trødd av seg en sko, som i etterkant viste seg å være hele 3 (!) sko!
Men så var i allefall tragedien over, og vi var fremme!!! Han gikk fint ut av hengern sammen med meg, og oppdaget til sin store glede at her var det jo eeenda flere hester :)
Vi leide han inn i gjerdet til Skar, med Kjella og Lillegutt i nabogjerdet. Mirizakk stressa ikke med å bli kjent med de andre, men gikk heller sin egen vei; den veien det var mat ;)

Oppi alt stresset og alle hjertestoppene mine, ble det ikke tatt noen bilder :(
Legger noen bilder under som er fra tidligere i sommer!

NATTA!

Nå kommer jeg og tar deeeeeg!!


Snilleøyne... Er dette noe som kan ønske å skade deg??